Sommeren i bilder

Utsikt over Birkebeinertoppen
Gress i solnedgangen ved Birkebeinertoppen

Jeg hadde en nokså amputert sommer i år, etter å ha fått en skulderskade som gjorde at jeg ble sengeliggende stort sett hele tiden uten store muligheter til å gjøre mye. Dermed ble det få turer i skogen, lite aktivitet utenlands og generelt få eventyr å fortelle om. Men noen bilder ble det jo allikevel, de fleste fra sensommeren.

Som alltid tilbrakte jeg mesteparten av ferietiden min på fjellet, i en hytte et par mil innover fjellet fra Sjusjøen. Uten innlagt strøm, innlagt vann, internett, TV, mobildekning eller andre ting man vanligvis forbinder med normal komfort. Vi savner det allikevel sjeldent; noe av det beste med å være på fjellet er å kjenne skuldrene senke seg og kjenne at hjernen slår seg av, sakte men sikkert. Noen ganger går jeg hele dagen uten å se på klokka eller tenke på hvilken dag det er. Slik det bør være på ferie.

Øyerfjellet er for øvrig ett av mine favorittsteder i hele verden. Naturen er nydelig, det er passe langt til alle attraksjoner. Det er mulig å legge opp dagene helt etter eget ønske, enten aktiviteten er å ligge og duppe i Åstelva en stund før man fisker og tenner bål, eller en lang fjelltur med full oppakning. En av mine personlige favorittaktiviteter er å lese gamle, slitte Donald-pocketer mens jeg ligger og lytter til regnet som faller på hyttetaket, som jeg har gjort hvert år siden jeg var barn. Det skal mye til for at livets elendigheter skal få prioritet når man har det så godt.

Utsikt mot Jotunheimen i solnedgang

Dette året var det første året med fullstendig nytt fotoutstyr. Jeg fikk mitt første speilreflekskamera, et Nikon D70, til attenårsdagen min i 2005 og brukte utelukkende Nikon-utstyr i mange år. Det endret seg for snart et år siden, i starten av november. En klassekamerat hadde byttet ut alt DSLR-utstyret sitt med et speilløst systemkamera, siden han ikke brukte det gamle utstyret så mye lengre og ville ha noe mindre og mer håndterlig. Jeg likte idéen. Mitt eget fotoutstyr hadde samlet støv lenge, fordi jeg ikke hadde tid eller ork til å dra med meg en sekk på nærmere tjue kilo ut i skogen hver gang jeg ville ta bilder.

Jeg ble med på tanken. Utstyret ble solgt, og jeg gikk for speilløst utstyr i stedet for. Et Olympus OM-D E-M1 for å være nøyaktig. Et lite kamera som, med riktig optikk, tar fabelaktige bilder.

Utsikt over Øyerfjellet i solnedgang
Regndråper på rognebærtreblader

Uten å gå for teknisk til verks: E-M1’en er et fabelaktig kamera. Nydelig skjerm, nydelig elektronisk søker, massevis av verktøy som assisterer kreativiteten min, og ikke minst flotte bilder takket være råfilene som gir enorm fleksibilitet. E-M1 er et kamera som er basert på Micro Four Thirds-standarden som Olympus og Panasonic benytter seg av, noe som betyr at et enormt utvalg av optikk er tilgjengelig. Bildesensoren er mindre enn i vanlige speilreflekskameraer og bare 25% så stor som en fullformatsensor, men dette merker jeg ikke i praksis. Snarere tvert i mot; bildene jeg tar nå er mye, mye bedre enn de jeg tok med det gamle kameraet mitt.

Regndråper på plante

Kameraet fungerer spesielt godt til å ta makrobilder med, takket være den store skjermen, en skuddtakt på ti bilder i sekundet, og focus peaking for å tydelig se hvilke deler av bildet som er i fokus når jeg fokuserer manuelt. Det gjør at jeg bestandig ender opp med skarpe, klare bilder. Jeg trives også veldig godt med elektronisk søker, ettersom det betyr at jeg kan se hvordan eksponeringen vil bli mens jeg tar bildet.

Humle på plante
Nærbilde av øyne til blomsterflue

Maihaugen var et flott sted å ta makrobilder av både blomster og insekter. Vi var der på en spesielt varm og solrik dag i begynnelsen av august, og kunne gå rundt i den store urtehagen nedenfor kirken og se på mange ulike typer humler, fluer, bier og veps surre rundt omkring. Vi tilbrakte mye tid på Maihaugen da jeg var barn, og det er fortsatt et flott sted å rusle rundt om sommeren selv som voksen. Utstillingene inne i museumsbygget er også vel verdt et besøk.

Sommer og ferie til tross: det er godt å være tilbake “i gir” igjen. Jeg gleder meg alltid til sommeren avtar fordi høsten er min favorittårstid, og fordi det er godt å komme tilbake til hverdagen med alt jeg har å holde på med. Jobb. Alle mulige fritidsprosjekter. Nye sesonger av TV-seriene jeg liker å følge med på. Trening (det ser ut til å bli gradering til sort belte 3. dan til jul, så det er nok å stri med.) I det hele tatt alt det vanlige.

Det beste med å dra på ferie er jo tross alt å komme hjem.